BÆREKRAFTIGE ØKOSYSTEMER

The industrial sector is one of the largest contributors to global greenhouse gas emissions, primarily from the burning of fossil fuels for energy and industrial processes. These emissions drive climate change, leading to rising global temperatures, extreme weather events, and environmental degradation. Decarbonising industry is essential to reducing carbon emissions and limiting global warming to safe levels, as outlined in international agreements like the Paris Agreement.

​

Greenhouse gas (GHG) accounting has a significant impact on heavy industries, especially within the framework of EU regulations aimed at reducing carbon emissions. As the EU tightens its climate policies under initiatives like the European Green Deal and the "Fit for 55" package, which seeks to reduce GHG emissions by at least 55% by 2030, heavy industries are under increasing pressure to measure, report, and reduce their carbon footprints. This includes sectors such as cement, steel, chemicals, and transportation, which are substantial contributors to carbon emissions. Failure to comply with these regulations can lead to fines and restrictions, driving a need for sustainable practices to avoid financial and regulatory penalties.

I tillegg til CO₂ slipper landtransport ut skadelige forurensninger som nitrogenoksider (NOx) og partikler (PM), som har alvorlige konsekvenser for luftkvalitet og folkehelse. Avkarbonisering av transportsektoren gjennom overgang til renere energikilder som elektrisitet eller biometan, samt innføring av nullutslippskjøretøy, kan redusere disse utslippene betydelig, forbedre luftkvaliteten og bidra til færre helseproblemer som luftveissykdommer.

EUs fornybardirektiv II (RED II), vedtatt i 2018, setter bindende mål for bruk av fornybar energi i alle sektorer, inkludert transport. Direktivet krever at medlemslandene sikrer at minst 14 % av energien som brukes i transport kommer fra fornybare kilder innen 2030. Biometan, som et fornybart drivstoff, spiller en viktig rolle i å nå disse målene. RED II støtter også utviklingen av avanserte biodrivstoff, inkludert biometan produsert fra organisk avfall og rester, som prioriteres under direktivet.

Regnskapsføring av klimagassutslipp (GHG accounting) har stor betydning for maritim sektor, særlig i EU der det er et sterkt regulatorisk fokus på utslippsreduksjoner. Sjøfartssektoren, som står for rundt 3 % av de globale klimagassutslippene, er under økende press for å avkarbonisere som en del av EUs bredere klimamål, inkludert den europeiske grønne given og initiativet «Fit for 55». Disse tiltakene har som mål å redusere de totale klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030 og oppnå klimanøytralitet innen 2050.

EUs regelverk for maritim sektor omfatter blant annet MRV-forordningen (Monitoring, Reporting and Verification), som krever at skip over 5 000 bruttotonn rapporterer CO₂-utslipp, drivstofforbruk og annen operasjonell data. Fra 2024 utvides EUs kvotesystem (EU ETS) til også å omfatte sjøtransport, noe som innebærer at rederier må kjøpe utslippskvoter for sine utslipp. Dette gir et økonomisk insentiv til å redusere klimaavtrykket.

De norske fjordene er i tillegg klassifisert som UNESCOs verdensarvsteder, og beskyttelsen av det sårbare naturmiljøet er en høy prioritet for både Norge og EU. Derfor strammes de lokale reguleringene inn, med planer om å forby utslipp fra cruiseskip og ferger i fjordene innen 2026.

Jordbruket i Europa er regulert for å begrense forurensning og beskytte vann og jord. Politikk fra Europakommisjonen, som nitratdirektivet, setter grenser for hvor mye husdyrgjødsel som kan spres og stiller krav til bedre håndtering av næringsstoffer. I Skandinavia følger land som Sverige og Norge disse reglene, samtidig som de fremmer løsninger basert på fornybar energi.

Biogass- og biogjødselproduksjon hjelper bønder med å etterleve regelverket ved å omdanne husdyrgjødsel til energi og et mer kontrollert gjødselprodukt, noe som reduserer utslipp og tap av næringsstoffer. For å støtte dette tilbyr myndighetene økonomiske insentiver, som subsidier til biogassproduksjon, betaling for levering av gjødsel og investeringsstøtte til utstyr. Disse tiltakene oppmuntrer bønder til å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg, noe som gjør avfallshåndteringen mer effektiv samtidig som det bidrar til et sirkulært landbrukssystem med lave utslipp.